Av Rita Sivertsen
Digitale modenhetsanalyser har blitt gjennomført de siste årene av en rekke virksomheter. «Alle» ønsker å vite sin digitale modenhet.
Hvilke styrker og svakheter har digitale modenhetsanalyser og hvordan bør de anvendes for å tilføre relevant verdi til virksomheten?
En digital modenhetsanalyse vil kunne gi innsikt i organisasjonens digitaliseringstilstand. Den vurderer status og behovet for tiltak på noen hovedområder. Ofte inkluderer dette brukere og tjenester, strategi og styring, kultur og organisasjon, teknologi og innovasjon.
Digitale modenhetsanalyser trenger retning for transformasjon
Det eksisterer ulike modenhetsanalyser som tilbys statlig, kommunal og privat sektor, noen er relativt enkle og andre mer komplekse. Enkelte er sektororienterte, andre er mer generiske eller har et større teknologifokus. Det er likevel noen grunnleggende perspektiver som bør fremheves ved bruk av digitale modenhetsanalyser.
Ragnvald Sannes omtalte nylig i sin artikkel at denne formen for målinger kan gi en falsk trygghet. For hva skal virksomheten være digital nok i forhold til ved en måling? Hva forteller analysen? Et eventuelt fravær av kontekst og retning for modenhetsmålingen kan resultere i at mangelfulle konklusjoner trekkes og at feil tiltak iverksettes.
Den digitale modenhetsgraden er isolert sett mindre relevant og interessant. Det er når modenhetsanalysen settes i en sammenheng at den kan tilføre en faktisk verdi og hjelpe virksomheten videre i transformasjonsprosessen.
Digitale modenhetsanalyser som kompass i terrenget
Virksomheter som skal utføre en modenhetsanalyse bør først spørre seg selv om modenhetsanalysens formål. Er det for å sammenligne seg med andre eller for å forstå sin egen posisjon? Anbefalingen er imidlertid en annen:
Digitale modenhetsanalyser, eller «Transformasjonsanalyser» som er et bedre begrep, trenger retning. Et naturlig sted å starte er virksomhetens eksisterende strategi. En god strategi forteller hvor man skal. Styring og ledelse, omstillingsprosesser og bruk av virkemidler forteller hvordan man skal oppnå strategien, altså gevinstrealiseringen. Digitale modenhetsanalyser bør derfor sees på som kompass som gir et innblikk på hvor man er i terrenget, hvor i transformasjonsløpet man befinner seg. Trenger vi justere kursen? Oppfatter organisasjonen at vi beveger oss i riktig retning med riktig tempo?
Digitale modenhetsanalyser som transformasjonskompass
Ved å benytte modenhetsanalyser som transformasjonsmålere vil de i større grad tilføre riktig verdi, og hvor virksomheten bør sette fokus for å justere kursen opp mot målet.
En sentral benchmark for slike modenhetsanalyser kan fremstå som tiltalende for mange virksomheter. Mange organisasjoner liker å sammenligne seg med andre. Her er imidlertid nyansene avgjørende for virksomhetens DNA, som betyr at én medisin som fungerer på enkelte, ikke fungerer på andre. For statlig sektor kan det gi større mening å se på verdiskaping gjennom egen transformasjon for nettopp sitt spesifikke samfunnsoppdrag. Omstillingsprosessene kan derimot ha likhetstrekk og tilføre innsikt. Det bør heller etterlyses en beste praksis for digitale omstillingsprosesser. Her kan DIFI ta en enda tydeligere rolle.
Den optimale graden av modenhet representerer ofte en innsats, risikovilje og kapasitet fra organisasjonen som er krevende og kostbar. For mange virksomheter er ikke dette relevant. Men det er spesielt relevant å forstå hvordan den best kan tilpasse seg og imøtekomme morgendagens krav og behov for tjenesteutvikling. Digitale modenhetsanalyser kan derfor tilføre størst verdi gjennom å forstå egne transformasjonsbehov.
