av Tom Olberg, seniorkonsulent ERP i Devoteam Fornebu Consulting
Tilbakeblikk
Vi legger ikke bare et år, men ti år med ERP-historikk bak oss. Hvert desennium har sine brytepunkter, også når det gjelder forretningssystemer. Y2K fenomenet var jo et meget eksakt brytepunkt, og hos mange kunder og leverandører var spenningen høy da vi beveget oss over til år 2000. Om frykten for årstallproblematikken var begrunnet eller ikke råder det vel fortsatt delte meninger om.
ERP-leverandørene hadde en eventyrlig vekst ved inngangen til det nye millenniet. Kundene ønsket å konsolidere sine silobaserte systemer på en ERP-plattform, og ERP-systemenes funksjonalitet ble løpende utvidet. ERP ble forretningssystemenes «sveitserkniv». Det fantes snart en modul for alle behov. Funksjonaliteten var god nok, og utvalget av best of breed systemer var begrenset, i tillegg til at disse systemene var meget kostbare. Det ble etter hvert ganske klart at disse komplekse løsningene, som ofte også bestod av omfattende kundetilpasninger, ikke uten videre lot seg oppgradere uten at det kostet en formue. For en rekke kunder ble det etter hvert åpenbart at en ERP-strategi allikevel ikke hadde en lavere TCO enn en best of breed strategi.
I tillegg til at vi nå hadde god nok båndbredde til å operere ERP-systemene via internett, medvirket denne situasjonen helt klart til at flere dyktige ERP-arkitekter bestemte seg for å redesigne ERP som en multi-tenant skytjeneste. Det vil si at alle kunder skulle kunne dele samme programvare, og kjøre på samme versjon fra samme sted. Kundetilpasning skulle til en viss grad kunne oppnås gjennom konfigurasjon.
Selskapet Netsuite ble startet i 2003 og i Norge etablerte 24SevenOffice og Xledger seg med såkalte multi-tenant skyløsninger. I utgangspunktet var dette mer å betrakte som økonomisystemer, og ikke fullverdige ERP-alternativer. Vi må over i neste desennium før vi kan si at ERP som skytjeneste blir et reelt alternativ. I Norge lanseres Visma.net i 2012 og i 2015 utgir HerbertNathan & Co rapporten ERP cloud solutions in Scandinavia. Rapporten omfattet da 14 ERP-systemer med god skandinavisk utbredelse. Det fantes ytterligere 26 kandidater som ikke hadde bred nok funksjonalitet eller utbredelse for å være med i rapporten.
I midten av forrige desennium valgte majoriteten av små og mellomstore virksomheter et skybasert ERP-system. Vi opplevde altså det analytikere kaller et tipping point i forhold til skybaserte ERP- systemer. Da Herbert Nathan spurte meg om når vi skulle utgi neste rapport om skybaserte ERP- systemer, var mitt svar at vi ikke kom til å utgi noen flere. Årsaken til det var at i 2017 kunne alle leverandørene tilby en skybasert leveransemodell. Som rådgiver kan jeg også bekrefte at i 2019 valgte alle kunder vi bisto med systemanskaffelse et forretningssystem levert som skytjeneste. Jeg bruker ikke ordet skybasert i denne sammenhengen, fordi det jo fortsatt er flere on-premise systemer som er blitt flyttet til skyen, uten at egenskapene er nevneverdig endret.
Hva skjer i året som kommer?
I Devoteam starter vi året med å publisere en ny versjon av rapporten ERP systems in Norway. Den nye rapporten blir tilgjengelig i slutten av februar, og i denne utgaven presenterer vi 18 ledende ERP- systemer for mellomstore og større virksomheter. Undertittelen på rapporten er -The impact from emerging technologies. Det blir et gjennomgående tema og vi har utarbeidet et eget kapittel der vi belyser hvordan ERP-leverandørene drar nytte av ny teknologi i den videre utviklingen av programvaren, og hvilke gevinster kundene kan hente ved å utnytte nye teknologiske muligheter.
I slutten av februar kommer neste mulighet til å skaffe seg enda mer innsikt om ERP-området. Da arrangerer vi, sammen med Den norske Dataforening, konferansen ERP Directions 2020. Som navnet gir en pekepinn om har vi en plan om at dette skal være en årlig konferanse. Vi har arrangert denne konferansen i to år i Danmark, og det har vært en stor suksess. Konseptet bygger på at vi gir de ledende ERP-leverandørene en mulighet til å fortelle om sine planer for den videre utviklingen av sine produkter. Det er dette vi mener med «directions». Så har hver leverandør med seg en kunde som deler sine erfaringer, gjerne fra et innovativt og utfordrende prosjekt.
I juni 2020 avholder Den norske Dataforening det etter vært så kjente ERP seminaret, under ledelse av Bo Hjort Christensen. Årets seminar er det 21. i rekken.
Vi har ikke programfestet ytterligere aktiviteter for 2020 enda. Det vi er helt sikre på er at dette året kommer til å by på oppkjøp, fusjoner og lansering av nye aktører og produkter. ERP-markedet er i hurtigere endring enn det noen gang har vært tidligere. Året hadde knapt kommet i gang før vi fikk nyheten om at Advania Norge har solgt sin ERP-virksomhet til Columbus. Selskapene har, under litt ulik eierstruktur, vært konkurrenter siden tidlig på 90-tallet og kommer nå samlet sett til å bli den nest største Microsoft ERP-partneren i Norge. I tillegg til at Columbus i forveien er en viktig Infor partner
Hvilke utfordringer møter ERP-kundene i det kommende desenniet?
Vi kommer til å arbeide med ERP også i det desenniet vi nettopp har begynt på. ERP som styringsverktøy er fortsatt like viktig for virksomhetene, men vi vil se store forandringer i hvordan tjenestene tilgås. At ERP-systemene nå er tilgjengelige som en skytjenester har på noen områder redusert risikoen for overskridelser og havarerte prosjekter, men samtidig åpenbarer det seg nye fallgruver. Som rådgiver opplever jeg en viss naivitet knyttet til ordet skytjeneste. Dette kommer til uttrykk både fra leverandører, kunder og ikke minst fra enkelte jurister.
Noen har urealistiske forventninger
Det er åpenbart et ønske og en tro på at når noe leveres som en skytjeneste fjernes all kompleksitet. Systemene skal på en nesten magisk måte «tilgjengeliggjøres» for kunden slik at kunden relativt raskt kan komme i gang og teste det nye systemet. Selvsagt gjøres det agilt, slik at vi slipper den tidkrevende oppgaven med å lage et overordnet design som ivaretar hele virksomhetens behov på tvers av alle organisatoriske enheter. Dette er argumenter som man heldigvis ikke så ofte møter hos aktører som arbeider med mellomstore og større kunder, men når det skjer er det litt skremmende. Skyen er altså en fantastisk leveransemodell. Noen løsninger er født i skyen, og andre er tilpasset og redesignet for å kunne trives der. Det er viktig å forstå hvilke muligheter og begrensninger det gir, men tenk først og fremst på at skyen er en effektiv leveransemodell.
Vi står foran et gigantisk globalt løft
Den aller største utfordringen vi kan overskue så langt i dette desenniet er det faktum at de store ledende ERP-leverandørene har kommunisert at de vil lukke ned support på sine on-premise systemer. Tempo og ordlyd i denne kommunikasjonen er litt ulik hos SAP, Microsoft, Infor og Oracle. Dette er store globale aktører som, samlet sett, betjener en overveldende majoritet av privat, og til dels, offentlig global virksomhet. SAP oppgir på World Economic Forum sin webside at 77% av verdens omsetningstransaksjoner berører et SAP-system. Ved utgangen av 2019 hadde 12.000 av deres kunder migrert til HANA-plattformen. Det er sikkert et tall SAP er svært fornøyde med, men når man tar med i betraktningen at on-premise versjonen ECC 6.0 ikke forvaltes etter desember 2025, så er det svært kort tid og begrenset med kapasitet for å løse utfordringen med å migrere alle kundene over på HANA-plattformen. Det gjenstår nok 200.000 kunder, og man kan nok med stor sannsynlighet anta at de største kundene ikke har flyttet seg enda. At vedlikeholdet kommer til å kunne forlenges er åpenbart, men når de globale ERP-aktørene nå trykker på så hardt for å lukke ned sine on-premise systemer kan markedet komme til å oppleves som noe kaotisk. Og som alltid ellers vil det være noen aktører som ønsker å profitere på uro og engstelse.
Som kunde skal man også være oppmerksom på at det er krevende å redesigne store komplekse on-premise ERP-systemer og relansere dem på nytt som en skytjeneste. Leverandørene har selvsagt helt ulike måter å løse utfordringen på men vi ser flere eksempler på at ERP-, HR- og CRM-systemer lanseres på nytt som ett plattformvalg der kunden tilsynelatende kan velge en Best of Suite konfigurasjon. Dette er helt sikkert riktig vei å gå, og det er smart, men som kunde må man være klar over at et så stort utvalg av unike konfigurasjonsmuligheter betyr at man kan ende opp med en kombinasjon av apper og komponenter som ingen andre har testet tidligere. Og sannsynligheten for at konsulentene i det aktuelle prosjektet har gjort dette tidligere er selvsagt enda mindre. I tillegg skal vi være klar over at det nå må rekrutteres mange nye konsulenter, og disse har naturlig nok enda mindre erfaring.
Til tross for at jeg uttalte meg kritisk ovenfor til at enkelte leverandører markedsfører sin ERP-plattform som en homogen datamodell mener jeg fortsatt at kundene fremadrettet skal fokusere mer på plattformen, og i mindre grad hensynta funksjonalitet, når den ikke er helt forretningskritisk. Vi ser en klar trend til at ERP-kjernefunksjonalitet avgrenses til å utgjøre transaksjonsmotoren og at front-end systemene i form av skybaserte apper vil håndtere forretningsprosesser som understøtter egenskaper som gjør den enkelte kunde unik, i et markedsperspektiv. Virksomhetene vil være i stand til å mye raskere foreta endringer i systemstøtten når det blir nødvendig å gjøre endringer i forretningsmodellen. Evnen til å raskt kunne endre forretningsmodell og organisatorisk modell, i forhold til endrede markedsforutsetninger, vil bli viktigere fremadrettet. Det er utfordringer man ikke alene kan løse med forretningssystemene, men man kan faktisk risikere å bli satt ut av spill dersom man ikke skaffer seg tilstrekkelig fleksibilitet i systemstøtte til forretningsprosessene.
Basert på noen av det jeg har forsøkt å beskrive så vil det være aktører som forsøker å legge press på kundene for å sikre prioritet og tilgang på ressurser. Det er allerede en knapphet på ressurser hos ERP-leverandørene, og den kommer til å forsterkes. En anbefaling fra min side er å bruke den nødvendige tid til å fatte kloke beslutninger. Det deles ikke ut hurtigsvarspremier når det gjelder systemvalg og anskaffelse.
-Tom Olberg
